tåre.. vått?

noen ganger gråter jeg. uten egentlig en spesiell grunn eller årsak. jeg gråter. fordi det er godt å gråte litt av og til.


mamma pleide å si det når jeg var liten. at det hjelper å gråte det ut. hun nevnte også å skrike, le og spy. hmmm. mamma var og er opptatt av å få ting ut. ikke holde igjen. jeg har lært. så derfor, gråter jeg.


av og til virker det som at ting ikke har noen ende. som om det vil fortsette i evigheter som en uendelig strek. bare fortsette. uten topper eller daler, bare fortsette til jeg ikke kan se det lengre. det er egentlig umulig å forklare det. samtidig tror jeg vi alle i mindre eller større grad tidvis har det slik. og det er når denne streken virker så uendelig lang, at jeg gråter.


kanskje det er helt feil tidspunkt å snakke om dette på. kanskje blir det bare rart å snakke om hvordan jeg gråter av en uendelig strek som ikke finnes når det er så mye annet i vårt lille land man heller gråter over. jeg synes det. samtidig har jeg grått mine tårer for det også. og bokstavene som daler ned på denne siden er terapi for meg. derfor må jeg skrive det.


jeg gråter for å tømme meg. få det ut, som mamma sa. misforstå meg rett, jeg er ikke ustabil eller vrakgods. for meg er det nødvendig, det er godt og det setter på en måte farge på det triste.


streken er gråblå skjønner du.


og tårene gir den litt farge. hulkene gir den lyd, og snufsene visker den ut, litt etter litt. litt som en bølge. det bygger seg opp, så kommer drønningen, tett knyttet sammen med bølgens tilbaketrekking fra stranden. sånn er det å gråte. for meg i alle fall.


jeg ser ikke det som et svakhetstegn. jeg ser det som en løsning. en måte å takle. håndtere. forenkle. uskadeliggjøre. for det er jo klart at noe gjør vondt. streken gjør vondt. men det kan man ikke si. ikke høyt i alle fall, for hvem vil tro at en voksen person som sier at en uendelig, gråblå strek gjør vondt er ved sine fulle fem? 


men sånn er det.


kanskje kaller du den noe annet. kanskje ser den helt annerledes ut. kanskje kjennes den annerledes ut og kanskje den til og med er rosa. men jeg tror den dukker opp hos alle. før eller siden. kanskje ofte, kanskje sjelden. men om den kommer, og du føler for det. gråt litt. tårer hjelper. de gjør den synlig.