future

hva skal du til høsten da?

de siste fire årene har jeg svart lett på dette spørsmålet. enkelt og greit, fortsette studier. nå er studiene ferdig. jeg er ferdig. bachelorgrad, ta taaaa! og så da...


når festen var over, utrolige mengder alkohol var konsumert og vi hadde mimret oss gjennom tre år, satt jeg der. med klump i halsen klokka halv syv om morgenen mens jeg følte meg helt tom. hva i alle dager skulle jeg gjøre til høsten da? hva skulle jeg gjøre med livet mitt? jobb? bolig? studier? starte på nytt? nytt sted? nye folk? alt var over og jeg ante ingenting. buhuu..


perspektiv.


jeg ble syk under praksisen. kroppen ga opp, og nektet å våkne til live igjen. etter måneder med bacheloroppgave, muntlig eksamen, tester, lesing, behandling, nåler, mørke, hodepine, smertestillende, og forsøk på å gjøre mest mulig ut av tiden som var igjen, sa alt stopp. sommerjobb be gone. alt og alle var borte. jeg gråt. 


så våknet jeg. nektet at dette skulle være meg. vil ikke, skal ikke. dette er noe av det verste og vondeste jeg har vært med på. nå er det nok. hva kan jeg gjøre? hvordan kan jeg gjøre det? hvem kan hjelpe og hvor finner jeg dem? jeg er sta. det er positivt i denne sammenhengen. jeg kan å bite tennene sammen. jeg liker å kjenne at jeg er sterk. om ikke fysisk, så i alle fall mentalt. nå gir jeg bare opp av og til.


realiteten.


hva skal du til høsten da?


jeg aner ikke. og jeg elsker det! jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre, og det er så fint. for i stedet for å tenke at det betyr ingenting, så betyr det alt. jeg kan gjøre akkurat det jeg vil! det eneste jeg har planlagt er at jeg skal tjene litt penger. det trenger jeg uansett. for med penger kan jeg gjøre enda mer av alt. spontanitet. smak på det. det smaker nesten bedre enn dropsene jeg elsker fra sverige. nom! såe. jeg vet ikke hva jeg skal enda. men jeg vet jeg skal bli bedre. tydeligvis aldri bra, men bedre. det er mer enn ingenting det også. herregud, så herlig!


add big smile;)